Faste - kan sult gjøre oss friskere? 

Både i Russland og Tyskland finnes det klinikker som har spesialisert seg på faste som medisin for en rekke sykdommer. I Norge har dette hatt lite fokus. 

Faste innebærer at man ikke inntar mat i korte eller lengre perioder. Vi kan skille mellom periodisk faste, som er og ikke innta mat i en periode fra 8 til 24 timer. Lengre faste kan vare over flere dager. Under faste er det viktig å innta vann. 

 

Et søk i pubmed viser at det er forsket svært lite på fasting og IBD/IBS. Annen grunnforskning kan tyde på at å faste kan ha gode helsemessige gevinster for personer med mage- og tarmsykdommer.

 

Jeg fikk øynene opp for å faste da jeg så dokumentaren “Sult som medisin” som gikk på NRK i august 2012. I denne dokumentaren tar de opp flere aspekter ved faste. Alt fra hvordan mange dyr fint kan leve i perioder uten mat, til hvordan det brukes som medisinsk behandling i flere land, bla. Tyskland og Russland. I både Russland og Tyskland finnes det flere klinikker som har spesialisert seg på faste som medisin mot en rekke sykdommer. Dette være seg overvekt, metabolsk syndrom, diabetes, mage- og tarmsykdommer, autoimmune sykdommer etc. På disse klinikkene får du oppfølging av medisinsk personale under hele oppholdet. Opphold her kan være fra fem dager til to uker. Hvis man er interessert i dette kan man besøke www.buchinger.de, dette er en klinikk syd for Hanover. 

 

En av observasjonene som Charles Darwin gjorde i sin utarbeidelse av evolusjonsteorien var “ressursene som individene er avhengig av er begrenset”. Mat er selvsagt en av de viktigste ressursene som individer er avhengig av for å overleve. De fleste organismer er konfrontert med en variabel tilgang på mat i løpet av livet. Dette gjelder for alle typer dyr som insekter, virveldyr og virvelløse dyr. Og det gjelder også for mennesket i fortiden. Hvis man ikke hadde vært utrustet med mekanismer som gjorde at man kunne håndtere variabel mattilgang, ville man få dårligere overlevelse og reprodusere mindre. Dette ville mest sannsynlig ført til at man ville dødd ut. Fra et evolusjonært perspektiv har det ikke vært vanlig for mennesket å spise seg mett flere ganger om dagen. Det er et nytt fenomen, sett med evolusjonære briller. Det har neppe vært vanlig å spise tre hovedmåltider og flere mellommåltider. Alikevel er det slik mesteparten av menneskene i dag spiser, og det er også anbefalingene fra helsemyndighetene. Mange dyr kan gå dager og uker uten mat. Noen dyr kan gå kan gå flere måneder, f.eks. krokodiller og slanger. På bakgrunn av dette kan man argumentere for at de fleste dyr er bedre tilpasset for lite mat, enn for mye mat. Evolusjonsmessig gir også dette mening.

Autofagi

I ulike kulturer har mennesker mange tusen års erfaring med faste, så dette er ikke noe nytt fenomen. I mange kulturer er faste et religiøst fenomen. Interessen for faste har fått en ny vår den siste tiden, spesielt 5:2 dietten har det vært skrevet mye om. 5:2 dietten innebærer at man spiser normalt fem dager i uken, så for å spise lite i to dager. En annen som har fått mye oppmerksomhet er Yoshinori Ohsumi. Han er en professor og forsker som har forsket lenge på cellebiologi. For dette fikk han i 2016 nobelpris i medisin eller fysiologi for sitt arbeid med autofagi, eller selv-spising. Autofagi har vi kjent til siden 1963, da det ble gjort kjent av Belgieren Christian de Duve. Autofagi handler om at cellene våre spiser seg selv for at mennesker skal holde seg friske. Litt forenklet kan vi si at cellene våre inneholder mye søppel i form av f.eks. ødelagte eller gamle organeller. Organeller er organene i cellene, og har alle ulike oppgaver, slik som organene i kroppen. Disse organellene må fjernes, hvis ikke kan det få alvorlige konsekvenser som celledød, som igjen kan føre til f.eks. kreft, demens eller andre sykdommer. Vi kan tenke på cellene som et lite samfunn, hvis ikke søppel fjernes, vil samfunnet kollapse. Cellenes levetid blir forlenget ved hjelp av resirkuleringen av materiale som foregår ved autofagi. Forskning fra universitet i Oslo har også vist at autofagi kan forlenge levetiden til en organisme. I dette tilfellet, bananfluer(1). Det man har funnet ut er at autofagi settes i gang eller oppjusteres ved sult. Ting tyder også på at når man oppregulerer autofagien spiller det en viktig rolle for den livsforlengende effekten. Dette kan man gjøre gjennom periodisk faste eller ”intermittent fasting”, som det heter på engelsk. 

 

Andre som også har forsket faste er Valter Longo og Colin Champ. Valter Longo er en Italiensk/Amerikansk cytolog (studien av celler). Valter Longo er å treffe i dokumentaren som det er linket til på slutten. Colin Champ er lege, professor og forsker ved Pittsburgh universitetssykehus. Begge har forsket på faste og ketogent kosthold ved kreftbehandling. Jeg hadde gleden av å møte Dr. Champ i 2013 på en konferanse i Atlanta. Der fortalte han at istedenfor å gi pasienter masse mat før en cellegiftbehandling, fastet de eller spiste et ketogent kosthold. Et ketogent kosthold er kosthold med svært lite karbohydrater, moderat med proteiner og mer fett. Erfaringene var at pasientene fikk større effekt av cellegiften, og at bivirkningene ble færre. Dette forklarte han med at når man man faster over lengre tid endrer genuttrykket til cellene seg, de går inn i en forsvarsmodus. Det er genene som bestemmer hvordan cellene skal oppføre seg. Etter to dagers faste forandres genuttrykket. Noen gener blir aktivert, mens andre slås av. Genene forandrer cellens måte å virke på, de blir satt i forsvarsposisjon. Denne forandringen skjedde svært raskt, som den kom fra et genetisk minne. Mest sannsynlig har cellene lært dette gjennom 3 milliarder år med evolusjon. De er nødt til det, fordi det er liten tilgang på glukose og næring. De må beskytte seg så godt de kan (bla. mot cellegift.), og dette skjer gjennom en nedarvet mekanisme. Denne mekanismen gjør at cellene reparer seg selv. En periode med faste kan gjøre kroppen i stand til å helbrede seg selv. Dr. Champ mente at dette ikke bare gjaldt ved kreft, men også andre sykdommer, som f.eks. autoimmune sykdommer.

 

Hvordan faste

Det første man kan prøve er å hoppe over et måltid. Det er ofte lettere å hoppe over et måltid på morgenen, enn på kvelden eller midt på dagen. Det kan være lurt å starte med periodisk faste, for så å prøve lengre perioder hvis man ønsker det. Min erfaring er at det er lettere å faste hvis man spiser et kosthold med mer fett og mindre karbohydrater. Da går periodene uten mat lettere. Grunnen til dette er fordi kroppen allerede er tilpasset å bruke fett som brennstoff. Noe den gjør under faste når kroppen er tom for glukose i leveren. 

 

Et eksempel kan være at man spiser middag omkring kl. 18:00, også vente til lunsj dagen etterpå med å spise. Det vil si en fasteperiode på 18 timer. Hvis man har fastet over lengre periode, bør man spise lite og gradvis øke matinntaket. Første måltid etter en lengre faste kan f.eks. være en kjøttsuppe eller en grønnsakssuppe. Hvis man faster over en lengre periode er det ikke anbefalt med ekstrem hardtrening. Fysisk aktivitet er å anbefale. Man kan oppleve å fryse når man faster. Dette kommer ikke av at kroppens temperatur synker, men at blodgjennomstrømningen til huden minsker. Noen kan også få hvitt belegg på tunga, men dette forsvinner. Dårlig ånde kan også noen få, dette forsvinner også. Pulsen kan også variere mer. Hvis man faster over flere dager vil apetitten forsvinne etterto dager. Man må ikke forveksle litt rumling i magen med sult. Sultfølelsen kommer først når kroppen begynner å tære på vitale organer. Det er et klart signal på at man må spise igjen. 

 

Jeg har gjennomført en faste på seks dager. Siden jeg har spist lavkarbo/høyfettkosthold var overgangen relativt uproblematisk. Jeg kjente aldri sult eller følte meg slapp. Tvert om, jeg følte meg opplagt og i fin form. Den eneste negative erfaringen jeg hadde med dette var det sosiale. I vår familie spiser vi alltid middag sammen, så å skulle bare drikke vann når ander spise opplevdes veldig rart. Måltider er sosialt, så da blir det litt rart når en i familien ikke spiser.

 

Personlig benytter jeg meg mye av periodisk faste. Noen dager spiser jeg kun middag, altså 24 timer mellom måltidene. Andre dager kan jeg hoppe over frokosten, for så spise lunsj. Det jeg merker på kroppen er at tarmene får hvile, noe som jeg opplever som positivt. I tillegg er det deilig å ikke skulle tenke på mat hele tiden. I begynnelsen da jeg var syk, hadde jeg et litt anstrengt forhold til mat, siden det skapte så mye problemer for tarmen. Jeg mener selv det har gitt positive effekter for tarmen, og merker at i dårlige perioder har det positiv effekt.

 

 1. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/24668264