PALEOPAPPA

D-vitaminet kalles gjerne solvitaminet. Grunnen er at huden produserer forløperen til vitaminet når den utsettes for UVB-stråling gjennom solstråling. Andre vitaminer må kroppen få gjennom kostholdet, men D-vitamin kan kroppen lage selv. Ulempen er at solstrålingen har relativ kort sesong for oss som bor på den nordlige halvkule. Bortsett fra midt på sommeren, har vi vanskelig for å få i oss nok D-vitamin. I Norge står solen lavt på himmelen fra september til og med april. Dermed når ikke de viktige UVB-strålene huden vår, og vi produserer ikke D-vitamin. Av den grunn bør vi ta tilskudd i denne perioden, enten gjennom kosttilskudd eller solarium.

Tarmsykdommer og D-vitamin
Vi skiller mellom to typer D-vitamin, ergokalsiferol og cholekalsiferol, som er henholdsvis D2 og D3. Når huden utsettes for UV-stråling dannes vitamin D3 dannes i huden. D2 finnes bla i UV-bestrålt sopp, mens D3 finnes det mest av i fet fisk. D3 er ansett som den mest efektive varianten av D-vitamin. Du skal spise ganske store mengder med D-vitamin for å få i deg like store doser som man gjør ved soling. Over 1 kg laks gir omtrent 50 mikrogram d-vitamin. På sommeren får du like mye D-vitamin ved å sole hele kroppen noen minutter midt på dagen (4).

 

Nyere forskning tyder på at D-vitamin kan bedre Crohns sykdom og ulcerøs kolitt (IBD). IBD opptrer hyppigere jo lengre bort fra ekvator man beveger seg (1, 2). Her i nord produserer vi D-vitamin kun på sommeren, mens mennesker nær ekvator produserer hele året. I nord produseres det mye mer D-vitamin via huden om sommeren, enn hva vi får gjennom mat. Dette kan tyde på at D-vitamin kan være av betydning for sykdommene (3). 

I Danmark har en observasjonsstudie dokumentert at lave D-vitaminverdier kan øke risikoen for tilbakefall av Crohns. Forskerne kom frem til at lave D-vitaminverdier hadde sammenheng med tilbakefall av sykdommen. Forskerne så at tilbakefallene var mer alvorlige hvis pasientene hadde lave verdier (5).

De samme forskerne utførte også en studie i 2010 på 108 pasienter med Crohns sykdom (6).  De kom frem til at en dose D-vitamin på 30 mikrogram per dag, mer enn halverte risikoen for tilbakefall.    13 % fikk tilbakefall av de som fikk D-vitamin. Blant de som fikk uvirksom behandling, var det 29 % som fikk tilbakefall.  De som fikk D-vitamin hadde de en økning på 69 til 96 n/Mol i blodverdier. I kontrollgruppen var verdiene uforandret.

En studie utført på Crohn-pasienter som ble publisert i juni 2015, viste at pasienter som fikk tilskudd av D-vitamin på 50 mikrogram fikk en reduksjon i symptomer etter 3 måneder (11). Når det gjelder mekanismen bak disse effektene, anser forskerne bak studien at dette skjedde på grunn av aktivering av immunsystemet, men at det ennå er for usikkert å konkludere noe med sikkerhet. 

 

De fleste får for lite D-vitamin

“Man bør ta tilskudd av D-vitamin hvis man ikke tar solarium på vinterhalvåret, og D-vitaminkapsler eller piller er en sikker kilden til det viktige vitaminet”, sier professor emeritus Johan Moan ved Oslo Universitetssykehus Radiumhospitalet. Han har vært aktiv innen forskning på D-vitamin siden 90-tallet, og sier at sollyset er den beste kilden til D-vitamin. Solstrålingen gir mange helsegevinsster, sier han, og D-vitaminet er antakelig den viktigste. Men solstråling gir mer enn D-vitamin, bla demper den smerte og får deg til å slappe av (10). Gjennom sin forskning har han blant annet vist at fornuftig bruk av solarier i vinterhalvåret også stimulerer kroppen til å produsere D-vitamin (13). På grunn av helsefaren som er forbundet med overdreven soling, understreker Moan at man ikke skal overdrive solingen eller bli brent (10).

Man kan få målt sin D-vitaminstatus når man er hos fastlegen for rutinekontroll. Moan holder seg til de anbefalingene som D-vitaminforskere ute i verden gir, nemlig 1000-2000 internasjonale enheter per dag, altså 25-50 mikrogram per dag om vinteren (4).

En tommelfingerregel er 10 minutters opphold i solarium to ganger i uka gir like mye D-vitamin som inntak av 50 mikrogram oralt per dag. Til sammenligning er det ca. 10 mikrogram D-vitamin i en skje med tran. Gjennomsnittsnordmannen får i seg 6-7 mikrogram daglig via kostholdet, mens vi kan produsere over 600 mikrogram i huden daglig dersom vi er litt i solen om sommeren. Det er vanskelig å bli forgiftet av for mye D-vitamin.

Viktig for immunapparatet
I følge Moan (2017) har vi tre argumenter for at D-vitamin er viktig for immunapparatet:

1. D-vitaminreseptorer (VDR) finnes i mesteparten på overflaten av immuncellene.

2. Immuncellene kan danne den aktive formen for D-vitamin som er kalsitriol.

3. Mange celler i kroppen, immunceller inkludert, har et responderende element for D-vitamin i genene.

”D-vitamin som kommer flytende i blodet kan binde seg bare til celler og vev som har et mottakerapparat (en reseptor på overflaten). Dette kalles VDR og finnes overalt i kroppen. Immuncellene har alle enzymene som er nødvendig for å lage det aktive D-vitaminhormonet kalsitriol. Når kalsitriol tas opp i immuncellene utenfra, binder det seg til VDR og får cellene til å sette i gang produksjon av infeksjonsbekjempende stoffer” (Moan 2017:34).

 

Han forteller videre at sammenhengen mellom god D-vitaminstatus og et sterkt immunforsvar er noe man har visst om lenge.
“Både det medfødte og det ervervede immunsystemet er delaktig i den D-vitamin avhengige produksjonen av bakteriekjempende immunstoffer. I tillegg setter kalsitriol også fart i de antigenpresenterende celler. Disse cellene har i oppgave å fange opp proteiner fra sykdomsfremkallende bakterier og presentere disse for immunceller som kan ødelegge dem. D-vitamin kan også bremse de antigenpresenterende cellene. Dette forklarer hvorfor D-vitamin virker gunstig på autoimmune og allergiske sykdommer. Begge disse tilstandene skyldes at immunapparatet virker for sterkt, og ikke er riktig innstilt” (Moan 2017:35) . 

 

Hvis man ønsker boken ”Hvorfor er vitamin-d mangel et problem” av Johan Moan tilsendt gratis kan du gå inn på denne linken: https://www.pharmanord.no/dvitamin-helse

Her får du masse lettlest kunnskap om viktigheten av D-vitamin.​

 

Anbefalt inntak
Man måler D-vitamin ved blodprøve. Måleenheten er nM/l. Tidligere ble nedre akseptable grense satt til 25-30 nM/l. I dag betegnes dette som svært lavt, og normalområdet er justert opp til 50-150 nM/l (12). Professor Moan mener at optimale verdier ligger i overkant av 100 nM/l (4). I henhold til norsk lov tillates ikke fritt salg av større doser enn 80 mikrogram, men man kan fritt kjøpe større doser over internett.

 

 

Referanser:

1. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21317994

2. https://www.vitamindcouncil.org/health-conditions/inflammatory-bowel-disease/

3. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21646368

4. https://www.dagensmedisin.no/artikler/2013/04/22/nye-funn-om-d-vitamin-og-helse-/

5. https://www.vitamindcouncil.org/vitamin-d-deficiency-linked-to-active-crohns-disease/

6. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/20491740

7. http://www.iom.edu/Activities/Nutrition/DRIVitDCalcium.aspx

8. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22596255

9. Moan, J. (2017)  Hvorfor er vitamin-D mangel et problem? Forlaget Ny videnskap

10. https://caluna.no/helse-skjonnhet/hud/derfor-skal-du-nyte-paskesolen/

11. T. Raftery, A. R. Martineau, C. L. Greiller, S. Ghosh, D. McNamara, K. Bennett, J. Meddings, M. O'Sullivan. Effects of vitamin D supplementation on intestinal permeability, cathelicidin and disease markers in Crohn's disease: Results from a randomised double-blind placebo-controlled study. United European Gastroenterology Journal, 2015; 3 (3): 294

12. https://pasientweb.furst.no/Analyse/489

13. http://www.mn.uio.no/fysikk/forskning/aktuelt/profiler/moan.html